Eva var nysgjerrig av natur, alltid beredt til å prøve nye teknikker, anvende materialer i uortodoks sammenheng. Åpen for ideer med skisseblokk klar, hvor som helst, når som helst. En form, en farve, en tone som forvandles, en stemning i naturen som når aftenrødmen flammer over havet ved Koster, og over alle bildene det grønne gresset ved atelieret ikke langt fra strandkanten i den svenske skjærgården. Det hører sommeren til, for når vinteren krammer naturen i sitt kolde grep, da var Eva for lengst tilbake i Oslo. Eller kanskje gjorde hun som trekkfuglene; reiser til sydlige egne, til Provence eller yndlingsbyen Roma, for henne den vakreste by i verden.

 

Underveis

Eva Langaas startet sin karriere som tekstilkunstner og høstet mange lovord for sin billedvev og material-

bilder. De mange morsomme tekstilarbeidene, for det meste utført i hamp og ull, har en virkelig fin atmosfære. Ikke minst de friske og varme farvene i tekstilarbeidene medvirker til dette.

 

Mange arbeidstimer i vevstolen resulterte i en omfattende utstillingsvirksomhet og publikum i inn- og utland ble fort kjent med hennes særegne arbeider. Motivene kunne være inspirert fra Frankrike og Italia; utsnitt fra et romersk tempel, fra en toscansk landsby, akvadukter i et typisk sørfransk landskap, eller nærbilder av elementer fra naturen. Også protestholdninger til ødeleggelser av jordkloden, sorte kors på utbrent jord, viste kunstnerens engasjement i aktuelle spørsmål. En visning av arbeider i Galleriet Oro del Tempo i Pallazio Doria, midt i sentrum av Roma, fikk kritikerne til å overgå hverandre i superlativer. Hun hadde vendt tilbake til den italienske hovedstad for å vise hva møtet med den gamle kulturen hadde inspirert henne til. Beskrivende ord fra en italiensk kritiker som " hun maler med ull", og "det er klart at moderne tekstilkunst er mer eksperimentell i Norge enn i dagens Italia", viser Eva Langaas´ posisjon og utvikling fra debuten til modent arbeide. Male med ull gjør ingen amatør.

 

Den store interessen fra pressens side, medvirket til en god publikumsoppslutning. Kunstklasser fra Perugia, Viterbo og Roma var med på omvisning; teknikken, uttrykket og farvene vakte oppsikt. Denne separatutstillingen var for øvrig den første etter krigen av en norsk kunstner i den italienske hovedstaden. Ganske utrolig, for Roma har vært et fast reisemål for nesten alle norske kunstnere.

 

Mange av hennes største tekstilarbeider var bestillingsverk og henger i dag på ulike steder som om bord på Statfjord B og C boligplattform, på hotellvegger og offentlige institusjoner. At kunstneren tilhørte den arbeidsglade typen som har tid til alt, vitner den store produksjonen av akvareller og malerier i akryl om. En rekke oppdrag av interiørmessig art, ble en utvidelse av arbeidsfeltet og nye utfordringer for Eva Langaas. En yrkesskade i begge skuldre, satte imidlertid en stopper for kunstnerens fremtid ved veven. Fra nå av ble all oppmerksomhet rette mot de disiplinene hun hadde utviklet parallelt med tekstilarbeidene; i tillegg vendte hun seg om mot et nytt fagområde - grafikken, der lito-stenen ble det fremste verktøyet.

 

Eva mente «Kunsten ikke er til for kunstens skyld, men spiller en hovedrolle i samfunnet. En erkjennelsesform som samtidig inviterer publikum til å reagere; med glede eller aggresjon. Styrken må være å vise folk et bilde hvor de selv er med til å assosiere, dikte inn noe. Kunstneren er budbringeren, publikum mottageren som fortsetter å spinne videre på fantasien.

 

Hvordan fikk Eva inspirasjon?

Reisene, oppholdene i Frankrike og Italia, betydde mye for utviklingen. Oppdagelsen av sitt eget land, den storartede vestlandsnaturen og dramatikken i nord-norsk natur, har prentet seg inn. Skissebøkene var alltid med. 

 

At hun gjennom farver, motiv og komposisjon har klart å gi noe til seeren, var viktig for Eva. 

 

Farver og følelser

Vi er avhengig av farver, omgis av farver, lever i farver og drømmer i farver. Enten vi vil eller ikke, 

bombarderes vi uavlatelig av en farveflora som setter emosjonene i sving, ihvertfall i det øyeblikk vår 

bevissthet velger eller forkaster deler av farvespekteret. Pro et contra, bevisstheten er delvis prisgitt vårt 

personlige, følelsesmessige engasjement og vår preferanse. Helt fra urtiden av har farvene spilt en psykologisk rolle, enten de var tillagt en egen magisk kraft i gudenes sfære, eller de hadde en iboende, legende virkning hos naturfolkene. I den keltiske mytologien ser vi for eksempel at gudene for rettferdighet har blått som attributt, mens krigsguden og hans kumpaner illustrerer sitt maktområde ved rødfarven som skulle gi mot og energi. Magi eller symbolikk, konvesjon eller aktuell smakstradisjon diktert av kunstteoretikere, har det til felles at alle retninger er like gyldige. Selv de systematiske undersøkelsene fra 1870-årene med den eksperimentelle estetikk, bragte kun for dagen at varme eller aktive farver som gult, rødt eller purpur, var stimulerende, mens kalde eller passive farver som blått og grønt, virket beroligende, kanskje også nedstemmende, dempende. Vitenskap eller ikke, en rekke kunstnere har skapt sitt eget farveunivers og utviklet de innbyrdes forhold fra å være et høyst privat anliggende, til å bli lover av universell 

gyldighet.

«Farvene har du i deg, den individuelle bruken av dem er utviklet gjennom et liv med teori og erfaring. 

Så er det opp til enhver å like eller mislike mine farver og motiver, enten det røde slåss med det blå i en ren energiutfoldelse, eller farvetoner fra én skala settes opp imot toner fra en annen», er beskrivende ord fra Eva Langaas.